Malmfuru
Malmfuru er en betegnelse på furu som ved alder og sein (tett) vekst har oppnådd stor malmandel (andel kjerneved). Slike furutrær vokser først og fremst i høyereliggende strøk. Før i tiden bearbeidet skogeieren gjerne treet på rot gjennom mange år, så andelen malm skulle bli størst mulig, før det ble felt.
Malmfuru er meget miljøvennlig, og gir naturlig beskyttelse mot sopp og råte. Bruksområdet er utvendige kontstruksjoner som ikke ligger i jordkontakt. Malmfuru gir veggflater struktur som vil endres over tid. Dersom den forblir ubehandlet, vil vær og vind bestemme fargeutviklingen på produktet. Ønsker du en raskere gråning, kan malmfuru overflatebehandles med jernvitrol eller beis, men altså ikke nødvendig. Velger du og la malmfuruen være ubehandlet, er det viktig å være klar over at fargen vil fremstå som grå på nedbørutsatte steder, mens på vegger som er beskyttet mot nedbør, men eksponert for sol ( f.eks. sør- og vestvegger) vil fargen i større grad fremstå som solbrent brun. På steder hvor solen kommer på veggen, vil fargeutviklingen også skje raskere enn under takutstikk og på vegger i skyggesiden.
Malmfuru er godt benyttet i Norge. Det finnes en rekke bygninger som er gjort av malmfuru og har stått ubehandlet i flere århundrer, som fortsatt er tilnærmet like motstandsdyktige. Urnes stavkirke det eldste byggverket, gjort av malmet furutømmer hogget i perioden 1129–1137. En annen slik bygning er det såkalte «Vindlausloftet», som nå står på Vest-Telemark Museum i Eidsborg i Tokke, og er regnet som Norges (trolig også verdens) eldste profane trebygning. Årringprøver av loftet avslørte at tømmeret var felt i cirka år 1167. Trolig er bygningen reist få år etter felling, omkring år 1170.
Malmfuru forander utseendet over tid. På bildet til venstre er de nederste bordene nylig satt opp, mens resten av veggen har stått en stund og begynt og bli grå.
